Tekster

Formålet med Skrivelyst er å være et forum for å dele og utvikle skriveglede og skrivekunst. Vi ønsker å være delaktige i å styrke og dyrke skrivelysten i oss selv og andre, og å vise åpenhet for andres egenproduserte tekster og uttrykk. Derfor ønsker vi også å dele våre egne og andres skriveglede med dere, og håper at du har ønske om å dele dine tekster og produkter med oss!

Har du en tekst du ønsker å dele med likesinnede? Send den til oss ved hjelp av skjemaet under fanen «send inn tekst», er du bare interessert i å lese tekster? Bla litt lenger ned da vell! Lengre tekster kan du finne i linkende under!

Image with visual parallax effect

Noveller og lengre historier (trykk på tittelen for å komme til teksten):
En dårlig erstatning – En tekst av Bjørg
Hjertet mitt knuste – Novelle av Andine Løvdal
Han husker meg ikke – Novelle av Andine Løvdal
Nesten sommer – Novelle av Henrik Emil Olsen
Han var utro – Novelle av Andine Løvdal
Pappa er borte – Novelle av Andine Løvdal

Noen ganger ser man det gode alt for lenge

18.03.2019

Hun slapp han ikke, hun kunne se det gode i ham selv bak sinnet og raseriet. Hun kunne se det gode i ham selv om han ble rasende når noen så på henne eller når han anklaget henne.
Hennes hjerte sto sterkt som et tårn i hennes bryst og tårene som strømmet som en foss bak hennes bruste speil av hennes øyne, de forsvant som i en ørken som sluker vannet bort ved sin hete.
Hun kunne se det gode selv når han kom rasende inn den dagen, hun visste ikke hvorfor, men når han bøyde seg over henne og slo henne gang på gang i ansikte, hun så det gode.
Bak hans tårer av anger gang på gang. Hun niholdt på den rosen av torner som stakk henne, selv når hun kjente dråpene falt ned på hennes føtter. Det var slik det føltes.
Da slagene traff henne, og hans steg gikk nærmere henne og sinnet i hans øyne raste som ild, det var som en vulkan som brast ut. Men hva utløste det? Han stoppet. Hjertet i henne banket som trommeslag, og i utakt gikk hennes instrument i hennes indre. Strengene føltes slitte og brustne. Hun visste ikke ordene hun skulle tale men hun gikk ut til ham, satt seg hos ham og talte smått uten å vite hvorfor han slo. Sinnet i han lå over ham og tankene hans var som dødelig gift. Hun kjente hver bris av den som for ut som en intens kulde som omfavnet henne.
Hun så det gode i ham selv om hjertet hennes sto som et brustent land,
Et rike som var delt i to.
Hun så på skyene på himmelen og kjente hjertet der det var vannrikt en gang, der bekkene sildret klart og friheten ikke var tynget.
Da raseriene for ut som uvær, hun følte ordene hang seg fast i henne og det var som bommer som stengte for dem. Hva kunne hun si? Hun tok i mot slagene av ord der hun hørte at hun ikke snakket med ham, at hun ikke sa hun elsket ham eller viste det hele tiden og konstant. Anklagelsene florerte, hva kunne hun gjøre? Det hun gjorde var jo det beste hun kunne.
Og hun gjorde det beste hun kunne
Det beste hun kunne gjøre,
Hun så det siste gode.
Hun gikk.

Anne-Lene Niklasson

2019

10.01.2019

Jeg danser med deg på vårt stuegolv
Du skal egentlig sove, klokka er jo nærmere tolv
Du graver ditt hode ned i skulderen min
mens vi danser til Byssan lull, som er vuggesangen din

Følelsen du gir meg når du i rundt meg tar
er dyptgående, og jeg på livet har funnet svar
Meningen med livet er å danse med deg til midnatt
Kjenne nærheten, tryggheten og se smilet ditt, min uerstattelige skatt

Vi danser til du nesten sovner i mine armer
At du vil danse med mammaen din, det hjertet mitt varmer
Føttene mine sovner sammen med deg, jeg må bære deg i seng
Jeg ser på deg mens du sover, og drømmer om at vi en dag skal danse i en blomstereng

Jeg har gitt deg hele mitt hjerte, og litt til
Du må gjerne bruke meg, når du i livet har gått deg vill
Jeg vil veilede, hjelpe, tørke dine tårer og plastre dine sår Uansett om du er fem eller sekstito år

Når tiden går
mindre tid med deg jeg får
Etter hvert du danse med noen andre må
Kanskje det er din mann, eller dine egne små

Slik livet er laget, så må jeg en dag reise bort
til himmelens store hvite port
Jeg håper virkelig du får det livet du fortjener
Med lykke, støtte, kjærlighet og at du tør å stå opp for hva du mener.

Kjærligheten min for deg, må du aldri glemme
den må du i ditt hjerte og sinn, for alltid gjemme  

– Linda


2018

30.05.2018

Det var ikke lenger en metaforpistol med metaforkuler. Det var ikke på liksom eller lek. Det var et veddemål, og jeg fikk utføre straffen. Ekte lekevåpen med ekte malingskuler. Det kom til å gjøre vondt på ekte. Fysisk vondt. Det leget ingen vonde minner og tanker, det sydde ikke sammen hjertet mitt igjen.. men for en liten stund fikk jeg kjenne adrenalinet pumpe og det var jeg som hadde overtaket og all makten. Du angret nok på at du lærte meg å ladde, sikte og skyte. Du forbannet alle timene med øving, selv hvor gøy vi hadde det sammen. Og det er sikkert – jeg er en god skytter og treffer nesten alltid blink. Kjære, du skal være glad for at jeg har god selvkontroll og ikke egentlig vil deg vondt (bare litt) – skadene kunne vært mye verre enn et bristet ego og noen blåmerker. Selv når jeg står med siktet rettet låret ditt elsker jeg deg mer enn du noen gang elsket meg…   – Therese Flisnes Opskar


Kniplingar i potetgrateng

08.03.2018

Eit godt måltid
Skal vere ny silke
Og er som
Erosjon i kjeven
I takksemd
For vårt daglege brød
Som gåve
For å fråtse
Er vel
Snillhetas makt

Kring venskapens sjanse
Hvis eg talar
Kring meg
I tom sal
Og ein venskapens varme
Snor seg rundt livet

Når omsorgen rann
Fyrst i takksemda
Kva gjer eg då
Under stolen og frys
Ser menneskje ingen

Utan det
Hadde eg nok
Drukna i forvirringas duggdråpe
Filtrert
Gjennom lufta
Som pressar
Ut all form for
Klarhet
Kun håpet om
Klarhet består i
Ein betre illusjon
Av menneska sin gåve
Om omsorg.

– Sara Kristine Eklund Krog


Kaldt

08.03.2018

Det er grått
Grått, vått
Kaldt

Det er vinter
Vinter, vår
Sommer

Er det
Noen forskjell
På vestlandet?

​– Anonym


Kulde

08.03.2018

Den kvite duk
forsvant så
fort
og fram
kom både skit og lort
for vinteren
vart altfor
kort

– Hildegunn Bjelland


Mørket

01.03.2018

Det smyger seg på deg
klamrer seg til deg
siver inn i deg

før det forsvinner
og erstattes
av lyset

– Anonym


Stille

12.01.2018

Eg låg mange gonger under trampolina
Og såg på barn som fall i ulike retninga
Medan dei likevel spratt opp igjen
Fordi det va den beste kjensla i verda
Men eg fall aldri, beina forma marengstoppa
I vinden og pynta med fargerike bær etterpåFor hvis eg kunne fly
Ville eg kjøpt
Italiensk marengs for eit heilt år
I sumar
Slik skulle vi spise saman
Ein dag
Sa verda
– Sara Kristine Eklund Krog



Untitled

19.12.2017

Dark it was. The moon. Dark like the souls watching it, dark like the memories of the mind dreaming it. Who are they you might ask. We do not know, no one does, but we think, we wish and we dream. Hearts that are beating, drowning out dark black ink with shadows of red, minds that are screaming, crying, fearing. This world, our world, it screams for us, beats for us, cries for us. Let the world save you, since you won’t let me.


Flammene danser vals

18.12.2017

Jeg svømmer i en tåre
drukner
mørket drar meg under
alt blir svart

Så kommer du
jeg kan fly

Flammene danser vals
du og jeg
brenner

– Helén Johansen