Tekst: Madeleine Ferre

Jeg begynte egentlig et annet sted, men tar en liten in medias res (som betyr «midt i tingene»):

Forfatteren Susan Sontag sier i et intervju med det kulturelle samfunnshuset 92nd Street Y (92Y), Manhattan, New York, at det å skrive er galskap og at du må være besatt. Hun forteller at hun får spørsmål fra folk hele tiden om hva som skal til for å bli en skriver, og at hun da pleier å svare at det ikke er noe du vil bli, men noe du ikke kan unngå å bli. Men du må være besatt.

 Det er likevel ikke alt hun sier, for hun fortsetter med å si noe vel så interessant, nemlig at det også er helt okay å skrive, på den måten det er okay å male eller spille et instrument, og hvorfor skulle ikke folk gjøre det? Hun liker ikke den oppfatningen om at bare skrivere kan skrive. Hvorfor kan ikke mennesker ha det som en kunstnerisk aktivitet? spør Sontag.

Forfatteren trekker altså et klart skille mellom det å skrive som en kunstnerisk aktivitet på lik linje med andre aktiviteter og det hun omtaler som et besettende, nesten slaveaktig liv som skrivende hvor du er både din egen slave og herre.

 Dette minner meg en diskusjon jeg som administrator av Skriverne & Leserne startet i modergruppen vår i fjor, i forbindelse med at noen skrev om det å få avslag fra et tradisjonelt forlag at «Er du god nok nok, vil de ha deg»:

Men hva om du ikke er god nok? Hva gjør du da? Noen ganger er ikke din indre drivkraft nok, du kan få beskjed om at du ikke skriver, synger eller danser godt nok. Kan du likevel skrive for moro skyld? Kan du skrive og lese for å lære, erfare, nyte, berike, utvikle deg intellektuelt, psykologisk og så videre? Jeg tenker på alle disse vi har sett på tv som vil videre i Idol, men de færreste går jo videre. Og de reagerer ulikt.

 Det kom mange og ulike svar, men super psykolog og forfatter Peder Kjøs (kjent for mange unge fra tv-prgrammet Jeg mot meg) skar i gjennom diskusjonen da den begynte å bli vel seriøs og nærmest en krangel om hvem som bestemmer hvem som er gode nok, altså dette som omhandler litterær kvalitet og hva som av den grunn blir antatt og utgitt:

«Folk spiller gitar, maler bilder, danser, lager skulpturer, synger, spiller fotball, løper orienteringsløp og holder på med alt mulig uten andre ambisjoner enn å glede seg selv og kanskje de nærmeste. Skriving kan godt gjøres med akkurat samme utgangspunkt, så klart. Bare tenk på alle de fine dagbøkene folk skriver, mest som en måte å tenke på, rydde opp i tanker, følelser og hendelser … Uendelig verdifullt, selv om en forlagsredaktør kanskje ville ha gjespet høyt!»

Som administrator av et stort nettverk av skrivere, er jeg opptatt av å formidle at det er så mange flere fordeler ved å skrive og lese og åpne seg for litteraturen enn det å bli antatt som forfatter. Som jeg også skrev i posten Råd til en ung skriver: Ikke tenk at det bli bok. For det å skrive en bok er å være i en prosess som krever tid og tålmodighet, så det er noe med å nyte reisen frem til målet som glitrer i det fjerne også!

Her vil jeg også anbefale å lese hva skrivelærer og forfatter Merete Morken Andersens tenker om forskjellen mellom å være en skriver og å være en forfatter. Det kan du lese om i denne posten, som er en av 24 gratis «lenkepakker» til skrivere.

Det annonseres også en annen overraskelse i april, via mail. Som passer for alle «unge» skrivelystne, og da mener jeg ikke kun unge av år 😉

Kilder:

Susan Sontag: The Project of Literature, https://bit.ly/2V8bPpo

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.