Det som startet med en impulsiv mail utviklet seg til å bli en invitasjon. Nå stå jeg plutselig her, med sola i ryggen og kjenner hårene på armene reise seg i spenning. En lett bris bærer med seg løftet om en vakker sommerdag. Det hersker komplett ro over gården jeg ser utover, det står i total motsetning til følelsene inne i meg. Det er så stille og fredfullt at jeg er helt sikker på at jeg har kommet feil. Jeg løfter med meg baggen min og møter det første mennesket på vei ut av det lille, hvite huset. Hun smiler og strekker fram en hånd. Så enkelt kan det være å møte mennesker du kommer til å sette pris på resten av livet. Neste person jeg møter smiler også fra hjertet og jeg kjenner at sommerfuglene i magen ikke lenger er opprørte, men spente. Jeg kjenner at stedets ro og menneskenes smil trekker inn i meg og får meg til å føle meg velkommen. Det er kanskje ikke så ille å reise på leir helt alene, for første gang, som jeg var redd for.

I løpet av dagen møter jeg bare hyggelige folk. Vi ler og tuller og snakker om ting som er viktige for oss, ting vi har til felles og ting som skiller oss fra hverandre. Det er allikevel en enighet om at det å lytte til hva andre har å si er det viktigste og måten man sier det på. Jeg føler at jeg ser de andre. Vi spiller spill og drar dumme vitser og ler nesten hele tiden. Når kvelden kommer har jeg ikke sluttet å smile siden jeg kom.

Vi begynner å jobbe i workshops med en gang. Jeg kjenner at jeg har blitt litt redd igjen. Redd for å vise hva jeg brenner for, hvordan jeg skriver. Redd for at jeg kommer til å være den dårligste, men det øyeblikket vi begynner er all redsel bak meg og jeg fokuserer totalt på det vi skal få til. Øvelsene er så forskjellige, vi jobber i mange sjangre og langt utenfor min egen komfortsone, men det gjør meg nysgjerrig og egentlig ganske stolt over at jeg får til å lage noe. Mye av det jeg lagde endte opp med å bli tullete, humorbasert og latterpreget. Og det var helt greit.

Samarbeidsoppgavene var det beste. Jeg visste ikke at det kunne fungere så godt å jobbe med noen andre. Etter å ha skrevet oppgaver på skolen i mange år, og deltatt i ensidige gruppearbeid har jeg blitt skeptisk til å arbeide med andre mennesker når det kommer til skriving. Å jobbe med oppgaver på leiren med andre var derimot noe av det morsomste og mest produktive jeg har gjort. Jeg fikk gleden av å skrive en russesang og fremføre den til stor begeistring for de andre leirdeltakerne. I en annen workshop skapte vi en helt ny verden der hester styrte over menneskeheten, som nå var underlagt dem som slaver. I workshopene der vi jobbet en og en, skrev jeg utkast til noen av de beste tekstene jeg noen sinne har laget. De var ikke morsomme i det hele tatt. Det var noe med balansen, mellom mitt eget arbeid og gleden ved å jobbe med andre, som inspirerte meg stort.

Nå som vi er midtvinters kjenner jeg motivasjonen renne ut. Det er lenge siden jeg var på leir, lenge siden jeg fikk inspirasjon fra andre til å skrive. Lenge siden jeg lo med mine nye venner og tullet og hadde det helt supert. Det som holder meg varm er tanken på at det bare er 150 dager igjen til neste gang vi alle sammen sees . 1. August, 2019 skal jeg stå på parkeringsplassen på Portåsen og hilse gamle kjente og nye venner velkommen med åpne armer. Jeg håper jeg ser deg der!

– Helle

Påmeldingen til sommerleir 2019 er åpen! https://goo.gl/forms/fqPfdpTI7Bru6hUi2

Pst! Melder du deg på før 15. april får du 200kr rabatt

Vi ønsker hjertelig velkommen til Skrivelyst sin sommerleir! Leiren går over fire dager, fra 1.-4. august, 2019. Det blir igjen på idylliske Portåsen i Mjøndalen, utenfor Drammen. Leiren arrangeres av organisasjonen Skrivelyst og er for ungdom i alderen 14-26 år.

Vi planlegger programmet for leiren og avslører utover våren hvilke forfattere som skal holde workshops og hvilke temaer vi skal kose oss med.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.