Poesi. Selve ordet rommer mye mystikk. Husker selv da jeg kjøpte min første diktbok. Det var så stort, jeg følte meg så bra. Nå er jeg en del av de intellektuelle, tenkte jeg. Nå åpner det seg en ny verden for meg, var tankene mine da, for mange år siden. Dette var i tiden før internett var vanlig, og sosiale medier fremdeles var et fremmedord. Nå er det noe helt annet. Man trenger faktisk ikke lengre være en del av en lukket litteraturklubb eller kjøpe bøker for å ta del i poesi. Nå kan selv «hvermansen» finne poesi på Instagram. Jeg har vært nysgjerrig på hvem personen bak ordene er. Hva er det som gjør at de begynte med poesi på Instagram? Fremover på bloggen vil vi dele litt spennende stoff om nettopp poesi på Instagram, først ut:

På Instagram kaller han seg for «gladiord», og har på kort tid fått nærmere 3000 følgere. Hensikten var først å være en anonym dikter på Instagram, men så ble responsen på ordene overveldende og trangen til å vise seg frem større. «Gladiord» deler ord som treffer hjerte. Det er alltid spennende å sjekke Instagram når man står opp om morgenen, for å se hvilke visdomsord man kan ta med seg videre til arbeidsdagen. Kanskje er det nettopp det som har gjort han så populær? Det er ord som alle kan trenge og kjenne seg selv igjen i?

Hva gjorde at du begynte skrive dikt på Instagram?

Jeg skrev bare ett par dikt en dag og må innrømme jeg ble såpass fornøyd, at jeg la dem ut på min private Instagramkonto. Dette var noe min eldste datter syntes var så flaut, at hennes pappa skrev dikt. Så det ble stopp på dette, jeg fikk ikke lov av henne å fortsette med dikt på Instagram. Jeg fortsatte derimot å skrive. Etter hvert tok jeg kontakt med Anna Rebecca Skott som har Instagramkontoen «anreskott». En konto jeg falt pladask for, fordi hun skriver så utrolig fint. Jeg bombarderte henne med spørsmål om hvordan det var å ha egen diktkonto. Jeg fikk masse tips med det praktiske, og ikke minst så sendte jeg over mange dikt jeg hadde skrevet. Anna Rebecca gav meg så fine tilbakemeldinger og sa de ordene jeg trengte for å starte opp egen diktkonto. Hun pushet og gav meg mot til å starte Instagramkontoen «gladiord». Jeg er sikker på at den ikke hadde blitt startet om det ikke var for Anna Rebecca sin hjelp og støtte.

Hvordan er din skriveprosess?

Det varierer veldig hvordan diktene mine blir til. Det kan være jeg skriver noe i en chat til noen og tenker: «oj, det der kan jeg sikkert bruke til noe». Eller det kan være at jeg gjør noe i det daglige, som får meg til å tenke på et ord eller vending jeg vil bruke. Da noterer jeg ned det og spinner videre på det. Mye av det jeg skriver, er jo på mange måter en slags hyllest til noen jeg liker, og det er deilig å kunne skrive uten å måtte passe inn i et format. For eksempel har jeg delt noe som noen skrev til meg en gang, mens andre ganger kan det være mer et slags statement. Jeg tror ikke jeg passer inn i rammen dikter, men det trenger nødvendigvis ikke passe inn under heller. Jeg er bare glad for å ha en arena å kunne dele ordene mine på.


De diktene jeg selv liker aller best, er når jeg har tatt meg tid, gjerne om kvelden for å skrive. Da går jeg nøye til verks! Under en slik prosess flyter bare tankene, og jeg skriver ned alt som strømmer i hode. Under en slik prosess har jeg plutselig skrevet 10-12 dikt på kort tid. Jeg tenker ikke da om det er feil eller teit, det er først etterpå at den kritiske prosessen begynner. Endre på ord, tegn, plassering. Noen av skriveriene kan til og med bli liggende i ukesvis, før jeg blir fornøyd og så en dag kan jeg plutselig føle noe for det igjen og poste det på Instagram.

Hvor lenge har du skrevet ?

Jeg har i en eller annen grad skrevet så lenge jeg kan huske. I ungdomstiden skrev jeg «romaner» (som jeg aldri har sendt inn for å få refusert 😂). På den måten, lever jeg livet i den tro at jeg har skrevet noen «uutgitte mesterverk». Har alltid likt å uttrykke meg skriftlig både privat og jobbmessig. Men dikt har jeg aldri skrevet før nå i sommer. Det er noe litt andektig over det.

Uansett hva jeg skriver, forsvinner jeg inn i en egen boble og får være kreativ på en annen måte med alle tankene mine og det liker jeg veldig godt.

Hva tenker du om den «trøblete forfatteren»?

Altså, jeg kjenner meg veldig godt igjen i den beskrivelsen at man skriver bedre på dårlige dager. Jeg har hatt min del med tunge dager og depressive perioder. Min måte å mestre disse periodene på har vært gjennom skriving. Jeg tror nok ikke nødvendigvis at jeg skriver bedre når jeg har en «trøblete» hverdag, men jeg skriver definitivt mer, og det fungerer samtidig som terapi. En flott mestringsfølelse kan skrivingen også gi.

Jeg tenker at skriving gir meg et overtak på depresjonen, ved at jeg blir kreativ på en bra måte, i stedet for å sette meg ned med trist musikk og gråter (selv om det er veldig deilig innimellom det også). Faktisk har noen av de beste diktene blitt skrevet når jeg har vært nedfor. Det er likevel ikke noen rød tråd, tror jeg. For jeg har også skrevet mye bra, når jeg selv har det bra og har vært veldig lykkelig. Kanskje for meg blir det slik at kvantiteten blir større på dårlige dager, men ikke nødvendigvis kvaliteten?

Hva inspirerer deg til å skrive?

Det korte svaret er livet. Det litt lengre svaret er alle de opplevelsene jeg har vært gjennom, eller de opplevelsene jeg drømmer om. I starten så skrev jeg 100% inspirert av egne erfaringer, men nå blir jeg også inspirert av andre sine levde liv. «Diktmiljøet» på Instagram er så fint, jeg har blitt kjent med det og jeg blir veldig inspirert av deres liv. Opplevelser som de bærer på og hva de har opplevd. Det treffer noe i meg og følelsene de gir meg, inspirerer meg til å skrive.

Nevnte «anreskott», som en stor inspirasjon for meg til å begynne å dele mine dikt på Instagram. Nå har jeg også oppdaget flere, som for eksempel kontoen «altjegvillesi». Hun er i likhet med «anreskott» fantastisk flink, og begge to har jeg fått god kontakt med. For meg har det også vært deilig å oppleve, at de er, om mulig enda finere personer enn diktere.

Den siste tiden har det kommet mange nyere kontoer som for eksempel «frk.ronnebergwords», «ellesdikt», «sjelsord» og mange andre som jeg kunne ha nevnt, som kilde til inspirasjon for meg.

Jeg må også innrømme, at det gir meg mye glede og inspirerer meg noe veldig å få tilbakemeldinger fra følgere. At ordene mine betyr noe for de som leser dem, det inspirerer meg helt klart. Likevel kan jeg føle i større grad nå enn i starten, at jeg må «levere». Det må være kvalitet over det jeg skriver.

Det inspirerer meg også å se andre diktere lykkes: se at de skriver bra! Jeg ønsker også å hjelpe nye kontoer og støtte dem, slik jeg fikk støtte fra «anreskott» i starten, så «pay it forward» er mitt motto.

Hva er dine ambisjoner for skrivingen?

Jeg har ingen ambisjon om å leve av å skrive dikt på Instagram. Likevel har det den siste tiden vokst seg frem en liten drøm i meg, om å få gitt ut en bok når jeg er klar for det. Få et fysisk bevis for det jeg holder på med, som om ikke annet kan stå i min bokhylle. Hvor kult hadde ikke det vært med et bevis på at jeg har skrevet noe, som andre syns var verdt å bruke tid og ressurser på å gi ut.

Bortsett fra det, så er ambisjonene å fortsette å skrive for min egen del, utvikle meg selv, jage etter det perfekte diktet, og være en bidragsyter i det jeg opplever som et veldig flott og støttende diktmiljø på Instagram. Jeg har faktisk vært så heldig og fått kontakt med andre skribenter på Instagram. Gjennom vår felles interesse for skriverier, håper (og tror) jeg, at dette er vennskap som varer i lang lang tid, kanskje livet ut til og med?

Jeg kommer til å fortsette med diktskriving, så lenge det gir meg noe og så lenge jeg føler det gir dem som leser noe.

Liten Guilty pleasure på slutten her: Så må jeg innrømme jeg syns det er stas med mange følgere, så det er også både en ambisjon og inspirasjon å kunne få så mange følgere som mulig.

Hva vil du si til andre som vil skrive dikt?

Til de som har lyst å begynne å dele diktene sine, vil jeg si: hopp i det. Skriv det du føler og tenker på, bare få det ut.

Om tanken på å skrive dikt, for så og legge de ut synlig for andre, kan virke skremmende- hvorfor ikke bare starte en anonym konto? Mitt inntrykk er at det er så mange nå, som liker og følger med dikt på Instagram.

Jeg kan love deg at du bare ville fortsette å skrive til evig tid når publikumet er nådd. Ellers tror jeg det er bra å bare være litt nysgjerrig. Finn andre poeter på Instagram du liker, ta kontakt med dem, skryt av de du liker, alle liker å få positive tilbakemeldinger! Spesielt for personer som utleverer sitt innerste, er det kanskje enda mer viktig å gi tilbakemelding? Så, vær raus med andre, da tror jeg du vil oppleve raushet tilbake. Spør andre diktere etter råd, tror jeg også er lurt. Støtten og samholdet blant de som skriver på Instagram, er veldig stort, og jeg opplever at alle heier på hverandre. Til slutt vil jeg bare si: nyt skrivingen skriv fordi du liker det, så får ambisjonene komme etter hvert.

kos deg og lykke til, hilsen Gladiord!

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.