På Instagram kaller hun seg for vakre.dikt, og her har hun imponerende 6170 følgere. Hun er nærmest en veteran å regne, i denne verden av poeter på Instagram. Hun har fått til mye på kort tid, og bygger opp engasjement, hashtags og skriveutfordringer. Kanskje du, som meg selv også, har vært med på hennes skriveutfordringer? Hvis ikke, er det veldig enkelt å bli med: Du merker diktene dine med vakre.dikt på din Instagram. Kanskje du er så heldig at diktene dine en dag blir delt av poet selv? Det hadde vært gøy! Vakre.dikt heter egentlig Marianne Bjerke, og har stor driv for at vi skal heie på hverandre. La oss bli bedre kjent med denne kule damen:

Forhåndsvisning av bilde
Forhåndsvisning av bilde

Hva gjorde at du begynte å skrive dikt til Instagram?

Jeg begynte tidlig å skrive dikt, men så tok jeg en pause fra det. Diktskrivingen ble lagt bort, helt til jeg tilfeldigvis så Trygve Skaug på God Morgen Norge. Jeg beundrer måten han skriver på og syns hans poesi er så utrolig bra. Det gjorde at jeg tenkte: «Sånn har jeg lyst til å formidle og skrive dikt». Det var det som ble starten på min diktkonto på Instagram, inspirert av Skaug.

Hvordan blir dine dikt til?

Diktene mine blir til ofte helt spontant ved at jeg får en tanke fra noe jeg ser eller hører: «Oi! De kan bli til dikt». For å huske ideen skriver jeg dem ned i skriveblokken. Hvis jeg virkelig er på hugget for å få til å uforme et dikt, går jeg videre derifra ved å søke opp inspirasjon på Instagram. Noterer ned litt i skriveblokken. Tenker på noe jeg tidligere har lest av dikt eller poesi. Slik holder jeg på en stund, kanskje i sånn 10 minutter med å bare få ned mest mulig ord som jeg kan jobbe videre med. Jeg pleier å skrive mye på en gang når jeg først setter meg ned og kjenner at jeg er kreativ.

Det jeg syns er bra og er fornøyd med som jeg har skrevet ned, kan jeg jobbe videre med før jeg så deler det på Instagram.

Hvor lenge har du holdt på med skriving?

Jeg begynte å skrive dikt allerede på barneskolen, ganske tidlig. Mye dikt på ungdomsskolen og videregående. Så jeg har holdt på en stund allerede og man utvikler seg hele tiden!

Det er en «myte» om den «fortrøblete» forfatter, at man får ideer og skriver bedre når man har dårlige dager eller tøffe perioder i livet. Stemmer det for deg? Eller skriver du best på gode dager?

Jeg tenker at for meg er dette ikke en myte. Altså jeg føler at jeg faktisk skriver best når jeg har det tungt. Det gir meg en inspirasjon og innsyn i sterke følelser og jeg tenker at sterke følelser gir opphav til mye bra skriving.

Likevel så føler jeg at jeg må legge til at jeg skriver også når jeg har det bra. Kanskje det rett og slett ikke handler så mye om å ha det vondt, men det å bære på sterke følelser? For eksempel, nå for tiden er jeg så forelsket! Jeg har fått meg kjæreste, og han gir meg masse inspirasjon til skrivingen min.

For meg gir både det som er vondt og det som er bra inspirasjon til dikt. Kanskje bare fordi man kjenner mer intense følelser?

Hva inspirerer deg til å skrive?

Det som inspirerer meg er mye av det jeg selv har vært gjennom. Jeg har vært syk med ME og er fortsatt ikke helt frisk. Det har vært mange tunge stunder. Jeg kan kjenne på at jeg fremdeles har det tøft. Nettopp det inspirerer meg til skriving, fordi jeg vil dele håp med andre. Til de som også opplever at livet kan være vondt og tøft: det blir bedre.

Jeg prøver å være positiv. Nettopp fordi jeg biter meg fast i et håp om at det ikke blir slik for alltid, det blir bedre. Jeg tenker også når man har mange følgere på Instagram, at det er så viktig at man kan formidle noe fint til de som trenger det. Skrive noe som gir andre håp, at man klarer å løfte dem opp, det har jeg lyst til! Siden jeg når ut til så mange mennesker er det ett av målene mine at jeg vil løfte dem opp.

Hvilke mål har du for egen skriving?

Jeg har satt meg flere mål med skrivingen. Det første målet mitt er i hovedsak å å formidle håp til de som leser diktene mine. Jeg ønsker også at flest mulig skal lese ordene, slik at mange kan bli løftet opp. Jeg har selv opplevd mye vanskelig i livet. For eksempel ME, som har satt «meg ute av spill» i flere år. Jeg var veldig syk og sengeliggende i hele to år. To år i et mørkt rom. Det er fort at man blir trist og nedtrykt av det. Likevel lærte det meg mye, det lærte meg å holde ut. Holde ut når ting er tungt. Mens jeg var alvorlig syk, tok vennene mine fatt på nye ting som skjer i 20-årene, som studering, festing og nye bekjentskap, mens jeg lå i ro på et mørkt rom.

Jeg har lært meg til at livet blir bedre, og den tøffe tiden har lært meg mye om håp. Jeg ønsker å spre håp til andre som kanskje opplever livet som tøft. Min erfaring er at mange kan ha det vanskelig, og jeg vil skrive noe som gir andre håp til å holde ut.

Mitt andre mål er å gjøre skriving til mitt levebrød en dag. Det føles stort om jeg kunne fått det til. Likevel må jeg legge til at jeg fremdeles ikke er helt frisk og hvis jeg tenker litt lengre frem, hadde det vært morsomt om diktskrivingen ga meg ekstra inntekt. Det viser da at folk liker det de leser og setter pris på det. Det er jo mye som kan være poesi, det trenger nødvendigvis ikke bare være en bok. Hva med en kopp eller kanskje en t-skjorte med diktene mine på? Det hadde vært morsomt.

For andre som ønsker å starte med å skrive dikt, hva vil du si til dem?

For de som ønsker å starte med å skrive dikt, vil jeg først si: les masse dikt! Det er enkelte som bare begynner å skrive, uten å ha lest noe særlig til dikt. Man kan sikkert bli god uten, men jeg tror det bare er en fordel å ha lest mye dikt.

Å lese forskjellige dikt tror jeg bare gjør at du selv blir bedre til å skrive dikt. Les forskjellige dikt, for eksempel: Trygve Skaug, Rupi Kaur, Ingentingusagt (poet på Instagram) eller Inger Hagerup. Finn gjerne en samlebok med gode, gamle dikt. Her er det mye fin og god inspirasjon. Se hvordan de skriver, bygger opp setninger og budskapet. Kan det inspirere deg?

Det andre rådet jeg vil komme med er: Ikke vær redd for å skrive dårlig. Alle må starte en plass og du vil oppleve å utvikle deg om du ikke gir opp.

Det er helt naturlig at man må lese og lære for å bli bedre til å skrive dikt. For eksempel, når jeg ser på de første diktene jeg la ut, kan jeg bli flau, men man må jo begynne et sted. Det jeg skrev da, syns jeg ikke nå er så bra, jeg har blitt bedre. Tenk hvor kjedelig det hadde vært om jeg hadde vært redd for å skrive dårlig, da hadde jeg ikke lagt det ut på Instagram eller vært der jeg er nå. Tenk heller at: «Skriver jeg dårlige dikt, så går det bra, man må jo begynne et sted for å kunne utvikle seg».

Til slutt vil jeg også si, spesielt til de som ønsker å skrive dikt og få følgere på Instagram: Sett dere inn i hvordan man bygger seg opp på sosiale medier. Undersøk hvordan man kan få følgere, kanskje kan det publikumet du får være starten på noe større? Kanskje en poesibok?

Jeg vet at det finnes masse artikler, filmer og bøker om nettopp det. Jeg har selv lest mye om hvordan man kan bli sett på Instagram. Selv syns jeg det er morsomt og givende å ha et publikum å dele med. Så er det artig at noen heier på deg. Jeg vil ha et stort publikum å dele med, og syns det er stas å ha mange følgere. Likevel er det selvfølgelig opp til hver enkelt hva de vil. Jeg tror man klarer seg helt fint med et mindre publikum, for det kommer jo helt an på hva som er målet med skrivingen.

Tusen takk for meg og lykke til!

Hilsen Vakre.dikt

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.