Blyantskissen

For en roman!

Historie, kjærlighet, familie, klasseskille, og dramatiske vendinger er bare noen få ord for å beskrive denne boken. Vi følger Jeanine i 1894 hvor vi får se på klasseskillet, kvinnesynet, en hardtarbeidende kvinne som virkelig jobber hardt for å nå drømmene sine, og hvordan kjærlighet kan være på både godt og vondt.

På den andre siden følger vi Mari i 2016 med kjærlighetssorg og jakten på sannheten som gir henne tankefri fra det nye bruddet. Jeg fikk aldri like mye sympati og engasjement med Mari som jeg gjorde med Jeanine, men det vil ikke si det ikke var tilstede. Gode paraleller mellom de to tidsperiodene, de to kvinnene, og deres intense følelsesliv gjør boka enda mer interessant.  

For meg kan slike bøker enten bli suksesser eller et kaos av to tidsperioder man ikke kan koble sammen. Skillebæk Moe mestrer dette så til de grader, historien har et godt driv selv med vekslinger, det føles utfyllende mer enn forstyrrende med vekslingene. Språket er godt og lett selv med franske ord og utrykk, og skildringene kan det virkelig ikke trekkes noe på. 

Mengden sjebner man er innom i boka setter virkelig sitt spor, og om jeg skulle trekke den for noe vil det være at for lesere som trenger at noe skjer, så kan det til tider virke noe langdrygt i denne romanen.