Navneløs Navnsamler; Om innvandring, kunnskapstørsthet og ønsket om å ikke være seg selv

^{Denne anmeldelsen er skrevet fra et leseeksemplar vi fikk sponset. Det har ikke påvirket vår vurdering av boka.}

Jeg heter Navnløs handler om en jente som blir kalt – og kaller seg selv – Navnløs. Hun samler på og finner seg mange nye navn, og tidvis bytter hun navn fra dag til dag. Navnløs går i 7. klasse, vil aller helst være innvandrer og er kunnskapstørst uten like. Hun setter seg inn i nye kulturer og ikler seg identiteter som kan variere fra dag til dag. Boka er skrevet svært pedagogisk, og man kan lære noe nytt i hvert eneste kapittel. Til tider kan det bli i overkant mye informasjon, så det kan være greit å ikke lese hele boka i ett drag – da mye av den spennende informasjonen kan forsvinne. 

Gjennom boka lærer Navnløs at det finnes mange måter å være forskjellig på, og sammen med vennene, moren og Mommo lærer både Navnløs og leseren mye. Noe av boka, spesielt alle navnene hun samler på kan gjøre det litt vanskelig å følge med til tider, og man må holde tunga rett i munnen på hvilket navn hun bruker denne gangen!

Åpningen av boka dro meg inn med en gang;

Inne i hodet, like bak det venstre øret, samlet hun på navn. Navn like eventyrlige som hemmelige kodeord og det mest spennende man kan samle på, fordi ingen andre kan se det. Og ingen røre det.

Jeg heter Navnløs – av Tove Andersson

Midten av boka kunne tidvis bli litt tung, med litt mye informasjon og fakta. Historien var alikevel spennende, og jeg følte aldri jeg måtte legge bort boka uten å fullføre, jeg var jo blitt så investert i Navnløs! Uten å røpe mye vil jeg si at slutten på boka – de siste par kapitlene, virkelig grep meg. Det var kapitler jeg ikke kunne pause mellom, og en litt for sen kveld der jeg bare MÅTTE se hvordan dette kom til å gå, og hvordan Navnløs kom til å takle dette.