H3l3n

Ulven

02.08.2018
Naturens prinser flykter,
de ønsket bare mat,
og sauebonden lader,
et våpen fullt av hat.Et ønske om å leve,
brenner i oss alle,
så hvorfor må vi drepe,
og la en stamme falle? Et skrik om hjelp mot månen,
et hyl om hjelp til fred,
et ønske om å leve,
et ønske om et sted.


Bringebær

02.08.2018
Egg. Små rosa, runde egg med larver inni. Det var det jeg tenkte den gangen for lenge siden, den skjebnesvangre dagen jeg så bringebæret, det bringebæret , og tanken sitter fortsatt fast. Jeg pleide å gafle i meg bringebær fra bringebærbuskene hos bestemor, store vaskebøtter fulle. Så, så jeg det. Det lille, ekle, brune, klissete beistet lå der og smilte opp mot meg.
Rogn. Det er det, det er. De røde fiskerognene ligger der og skriker opp mot meg. Hvitt støv ligger over dem. Frosne, yeah right. Støv, støv er det eneste som hører til der. Hadde det vært en annen farge hadde jeg kalt det mugg. Mugg…. De mugner fort… jeg skulle gjemme bort noen for å spare, den gangen jeg fortsatt likte dem, de lå der i noen dager og plutselig var de ikke spiselige lenger.
De som ligger foran meg er mørkerøde… nesten lilla. Tør jeg å ta på dem? Dette er larvenes egg…. Burde hett kaviar… så hadde navnet fulgt avskyen. Dyr kaviar, 5000 kr… ekte kaviar. Ikke sånn knust på tube som kan være godt… tidvis… men sånn dyr som ikke er noe godt, men bare serveres fordi det er så jævla eksklusivt.
Lukta siger mot meg fra alle kanter av det innestengte rommet og klumpen i halsen vokser. Smaker verre for hvert sekund. Jeg løfter opp det harde bæret, som minner litt om tunga til en forvokst kanin. Den er kald. Kanskje ble kaninen puttet ned i fryseren før de desekterte det. Det grøsser gjennom meg og jeg omtrent kaster den bort. Må jeg virkelig smake på det her?
Etter lang og omhyggelig stirring, for å være sikker på at det ikke beveger seg noe i dem (for ja, frosne dyr kan våkne til liv når de tiner, jeg så det på film!) tar jeg mot til meg og løfter den opp igjen. Innen nå har mye av mugget smelta, og den er ikke lenger bitende kald.
Tunga pirker forsiktig borti den ru overflaten og kvalmen vokser høyere. Den ligger i ganen nå. Ingen smak registreres. Prøver igjen. Biter av ett av de kalde eggene. Smaken er ubeskrivelig, men den sitter igjen i munnen når bæret er svelget. Jeg vurderer å løpe på do og stikke fingeren i halsen, bare for å bli kvitt smaken. Oppkast er bedre enn dette.
På goodwill prøver jeg igjen. Eller, jeg planla å kanskje være flink å prøve igjen, frem til jeg så hullet i bikuben der egget hadde vært. Som en gapende munn, i mangel på bedre ord. Det ser ut som om den vil bite seg tak i tunga mi når den treffer borti, og ikke slippe. Grøss.
Isteen er min eneste redning. Den får bort smaken. Thank god.